Jeg sitter ved kjøkkenbordet inne hos Grandma og leser se og hør mens jeg venter på at pølsene i panna skal bli varme. Så merker jeg en kald hundesnute dulte borti handa mi og et lite rastløst sukk kommer fra den 40 kilo tunge svarte pelsballen som nå sitter med nesa si på låret mitt og stirrer på meg med håp i sine nøttebrune, nydelige øyne. Han vil bare ha litt oppmerksomhet han Amigo. Det er ikke vanskelig å drite langt i hva Jan Thomas mener om diverse kjendisers klesvalg og heller finne fram biteleka å starte en real drakamp for så å spise svartsvidde pølser en god halvtime seinere.
Jeg skulle virkelig ønske den labradorgutten var en mann. En høy, mørk, muskuløs, hårete og skjønn mann. Han hadde vært perfekt for meg.
Han hadde alltid hatt tid og lyst til å være med meg. Han hadde kjent meg og kunnet følt om jeg var lei meg selvom jeg smilte og sa at alt var ok. Om jeg hadde vært borte ei uke eller bare et stusselig kvarter hadde han gått fullstendig av skaftet av glede hver eneste gang jeg åpnet inngangsdøra. Han hadde voktet over meg med sitt liv som innsats døgnet rundt, hele året og ikke latt noe vondt skje. Han hadde fått randome raptuser og spurtet rundt i huset som en enorm energibombe. Han hadde vært akkuart passe dum. Han hadde elsket lange turer på stranda eller i skogen. Han hadde hatt en enorm appetitt og spist hver eneste middag jeg hadde laget til ham, selvom den var svidd eller smakte forjævlig. Han hadde vært en gentleman og gjort alt jeg ba ham om uansett hva det måtte være. Han hadde skjønt at et nei er et nei og det hjelper ikke å mase om det med mindre han vet at jeg innerst inne har litt lyst. Han ville funnet på spontante ting som en weekend i London for no reason at all. Han hadde vært romantisk, omsorgsfull og hengiven.
- Men han hadde nok også mest sannsynlig hatt noen ganske uvanlige uvaner som andre kanskje hadde sett på som fryktelig rare. Som for eksempel å rulle seg i søledammer på tur i skogen og på død og liv måtte holde en sko når folk kom på besøk. Desuten hadde han hatt en svært foruroligende ting for morra si hver gang hu hadde hatt løpetid..... Øhm..
Tja, kanskje han passer best som hund.
Men uansett. Damvoktærn's Amigo, Jeg elsker deg.
<3
















